A a


Alfabetets første bokstav stammer fra det semittiske tegnet for okse, som på semittisk heter «alef».

Det semittiske tegnet kunne minne om et oksehode; det lignet litt på vår store A når den er snudd 90 grader mot venstre. I det semittiske og fønikiske skriftsystemet representerte tegnet en konsonant. (Semittiske språk er vokalfattige og trenger ikke tegn for vokaler.) Denne konsonantlyden fantes ikke i gresk, og grekerne brukte isteden tegnet til å representere vokallyden a, og kalte bokstaven alfa. I den første tiden (før 500 AD) skrev grekerne bustrofedon, og snudde bokstavene mot høyre og mot venstre avhengig av skriveretningen. A-en kunne derfor dukke opp vendt i begge retninger og til og med på hodet.

Versal A består av to stammer og en tverrstrek; stammene spriker nedover og møtes i en spiss i toppen (apex). Den venstre stammen er et oppstrøk, den høyre et nedstrøk. I perioder etter Romerrikets nedgang på 3–400-tallet kunne tverrstreken ha en knekk på midten som vendte nedover, kløftet A.

Tracy peker på at formen på versal A kan justeres på to måter: Beina kan sprike mer eller mindre, og tverrstreken kan flyttes opp eller ned. Med stor sprik kan bokstaven komme til å se vulgær ut, sier Walter Tracy. Og hvis tverrstreken kommer for langt ned vil bokstaven se kjedelig og slapp ut.

Minuskel a har to formvarianter:

toetasjes_a.jpg

Toetasjes liten a (Myriad); den opprinnelige antikva a med liten mage og en utløper over. Magen på antikva a utvikler seg litt i størrelse over tid: renessanse a har liten mage, og så blir den etter hvert større i vandringen mot klassisismen. Mange grotesker og egyptienner har også toetasjes a.

enetasjes_a.jpg

Enetasjes liten a (Futura); en variant med stor mage i en stor bue fra øverst til nederst på stammen. Denne varianten fantes opprinnelig i enkelte gotiske varianter og ble gjenintrodusert med funksjonalistisk grotesk. Den fins stort sett bare i funksjonalistiske grotesker og egyptienner.

Bokstaven A brukes som betegnelse for en ISO-standard for papirformater, A-formatene.


Aa_6,5.jpg



Litteratur og henvisninger

Tracy 1986.