A-formatene

[A series, A size series]

Standard papirformatserie med utgangspunkt i A0 = 841 × 1189 mm.

Flateinnholdet i A0 er 1 m2. Hvert nytt mindre format i rekken oppstår ved at det større formatet deles i to: A1 er 549 × 841 mm, dvs. nøyaktig halvparten av A0. A2 er 420 × 594 mm, halvparten av A1 osv. En viktig egenskap ved A-formatene er at forholdet mellom bredde og høyde bevares når formatet deles. Dvs. at A5 er nøyaktig likedannet med A4, men flaten er halvparten så stor. Det betyr at tekst som f.eks. er trykt på et A4-format kan fotograferes ned til 71 %, f.eks. i en kopieringsmaskin, og uten videre tilpasses A5. (A3 er en 141 % forstørrelse av A4.)

At dette ikke er noen selvfølge kan man teste ved å dele et hvilket som helst annet format i to like deler. Prøv f.eks. det mye brukte skolebokformatet 170 × 240 mm: Det nye formatet som oppstår, 120 × 170 mm, har en helt annen proporsjon. Eller enda tydeligere: deler man et format i proporsjon 1: 2 i to deler, blir de nye formatene selvfølgelig i proporsjon 1 : 1.

A-formatene har altså noen nyttige egenskaper, og det at det fins et standardformat til bruk for dokumenter o.l. er i seg selv nyttig. Men spesielt vakre er A-formatene ikke. Som bokformat er f.eks. A5 lite tiltalende: klumpete, dødt og nokså intetsigende. A-formatene brukes svært mye til forretnings¬trykksaker og til offentlige dokumenter og rapporter. A-rekken er del av en ISO-standard som også omfatter en B- og C-serie.

A-formatene er nettoformater, dvs. at de er ferdig beskåret. Bruttoformatet (nedenunder i parentes) kan være litt snautt når det skal falses og deretter beskjæres: Til A5 blir det bare 5 mm skjæringsmonn på høyden, mens 10 mm er det normale. Se standardformater.

A0 841 × 1189 mm, (860 × 1220 mm)
A1 594 × 841 mm, (610 × 860 mm)
A2 420 × 594 mm, (430 × 610mm)
A3 297 × 420 mm, (305 × 430 mm)
A4 210 × 297 mm, (215 × 305 mm)
A5 147 × 210 mm, (152 × 215 mm)
A6 105 × 147 mm, (107 × 152 mm)