Recent Changes

Thursday, October 1

  1. page akuttegn edited ... Aimée, Hallén, Thorén, L'Abbée-Lund. Ingen andre norske ord må ha aksent. Vær påpasselig ved…
    ...
    Aimée, Hallén, Thorén, L'Abbée-Lund.
    Ingen andre norske ord må ha aksent. Vær påpasselig ved bruk av akuttegn i tallordet én: akuttegn skal ikke brukes over ubestemt artikkel en.
    ...
    kan skape misforståelse. Detmisforståelse.Det er neppe
    ...
    mannen er pågrepet forpågrepetfor ikke å
    ...
    fra tastaturet
    som
    som flytende aksent;
    ...
    først og
    deretter
    deretter bokstaven.
    (Pass også på å bruke riktig aksent over bokstaven a i slike sammensetninger som to à tre, 6 fat à kr. 200,-; der skal det altså være gravistegn, ikke akuttegn.)
    Litteratur og henvisninger
    (view changes)
    1:37 pm
  2. page akuttegn edited ... Ingen andre norske ord må ha aksent. Vær påpasselig ved bruk av akuttegn i tallordet én: akutt…
    ...
    Ingen andre norske ord må ha aksent. Vær påpasselig ved bruk av akuttegn i tallordet én: akuttegn skal ikke brukes over ubestemt artikkel en.
    {akuttegn.jpg} Feil bruk av aksent kan skape misforståelse. Det er neppe meningen å si at mannen er pågrepet for ikke å ha slått fler enn én i hodet.
    ...
    fra tastaturet
    som

    som
    flytende aksent;
    ...
    først og
    deretter bokstaven.
    (Pass også på å bruke riktig aksent over bokstaven a i slike sammensetninger som to à tre, 6 fat à kr. 200,-; der skal det altså være gravistegn, ikke akuttegn.)
    (view changes)
    1:36 pm
  3. page akuttegn edited ... Ingen andre norske ord må ha aksent. Vær påpasselig ved bruk av akuttegn i tallordet én: akutt…
    ...
    Ingen andre norske ord må ha aksent. Vær påpasselig ved bruk av akuttegn i tallordet én: akuttegn skal ikke brukes over ubestemt artikkel en.
    {akuttegn.jpg} Feil bruk av aksent kan skape misforståelse. Det er neppe meningen å si at mannen er pågrepet for ikke å ha slått fler enn én i hodet.
    ...
    fra tastaturet som
    som
    flytende aksent;
    ...
    først og deretter
    deretter
    bokstaven.
    (Pass også på å bruke riktig aksent over bokstaven a i slike sammensetninger som to à tre, 6 fat à kr. 200,-; der skal det altså være gravistegn, ikke akuttegn.)
    Litteratur og henvisninger
    (view changes)
    1:30 pm
  4. page art deco edited ... [art deco] Stilretning innenfor kunst, arkitektur og formgivning på 1920- og 1930-tallet der …
    ...
    [art deco]
    Stilretning innenfor kunst, arkitektur og formgivning på 1920- og 1930-tallet der det ble lagt større vekt på form enn på funksjon.
    ...
    Chryslerbygningen på Manhattan. (Wikipedia.)ArtManhattan.Art deco [a:r
    Art deco må betraktes som eklektisk (prøvende, søkende); den er påvirket både av art nouveau, ekspresjonisme og abstrakt kunst. Den hentet inspirasjon fra de glade 20-årene med jazzmusikken, Charleston-dansen, og fra tekniske fremskritt som bilen, flyet, atlanterhavsdamperne, skyskraperne osv. Materialer som går igjen er aluminium, rustfritt stål, lakk, haiskinn og sebraskinn. I møbeldesign er det vanlig med intarsia, en ganske avansert teknikk der tynne finérark monteres inn i treverket for å skape mønster.
    Stilen var med på å prege mange teater- og kinointeriører på 1920- og 1930-tallet, f.eks. Folketeatret i Oslo. I arkitekturen er avrundede hjørner, som f.eks. i tårnet på Empire State Building, et typisk trekk.
    (view changes)
    1:28 pm
  5. page art deco edited ... [art deco] Stilretning innenfor kunst, arkitektur og formgivning på 1920- og 1930-tallet der …
    ...
    [art deco]
    Stilretning innenfor kunst, arkitektur og formgivning på 1920- og 1930-tallet der det ble lagt større vekt på form enn på funksjon.
    ...
    et Industriels
    Modernes),
    Modernes), men det
    Art deco må betraktes som eklektisk (prøvende, søkende); den er påvirket både av art nouveau, ekspresjonisme og abstrakt kunst. Den hentet inspirasjon fra de glade 20-årene med jazzmusikken, Charleston-dansen, og fra tekniske fremskritt som bilen, flyet, atlanterhavsdamperne, skyskraperne osv. Materialer som går igjen er aluminium, rustfritt stål, lakk, haiskinn og sebraskinn. I møbeldesign er det vanlig med intarsia, en ganske avansert teknikk der tynne finérark monteres inn i treverket for å skape mønster.
    Stilen var med på å prege mange teater- og kinointeriører på 1920- og 1930-tallet, f.eks. Folketeatret i Oslo. I arkitekturen er avrundede hjørner, som f.eks. i tårnet på Empire State Building, et typisk trekk.
    (view changes)
    1:27 pm

Monday, February 11

  1. page uncialer edited uncialer [uncials] Håndskriftform som utviklet seg fra ca 300-tallet e.Kr. og gradvis erstatte…

    uncialer
    [uncials]
    Håndskriftform som utviklet seg fra ca 300-tallet e.Kr. og gradvis erstattet capitalis rustica som bokskrift.
    Fra 300-tallet var produksjonen av bøker sterkt økende, ikke minst innenfor den raskt voksende kirken i romerriket. Det skapte behov for en mer effektiv og funksjonell bokskrift. Den tradisjonelle romerske bokskriften var rustica, men nå ble den gradvis fortrengt av en rundere bokstavform som både var raskere å skrive og lettere å lese, uncialen. Til å begynne med var uncialen skrevet med en skråstilt bredpenn, og aksen i bokstavene var diagonal. Etter hvert skiftet skrivestillingen slik at aksen ble mer loddrett med tynne, horisontale streker. (Gray 86:36.) På 600-tallet var uncialen fullt utviklet som en åpen, lys, lettlest og konsistent skriftform.
    Opphavet til uncialen er uklart, iflg. Gray (s. 36). Noen har ment at det var kirken som stod bak utviklingen av uncialen fordi den ville distansere seg fra den hedenske rusticaen. Gray mener at utviklingen er både mer praktisk og mer kompleks, og at den bl.a. ble påvirket av gresk uncialskrift.
    Det som er rimelig sikkert er at det var i Roma, og ikke minst ved pavens hoff, at uncialen fikk den utviklingsmuligheten som gjorde den til en fremherskende bokskrift med utbredelse over store deler av Europa. Utover på 5–600-tallet var uncialen i bruk i en betydelig produksjon av religiøse skrifter, bl.a. bibeldeler, som ble distribuert via misjonærer utover i Europa. Pave Gregor den store hadde mange skrivere ansatt ved Lateranpalasset (datidens paveresidens) med den hovedoppgaven å produsere kopier av Skriften. Det var Gregor som sendte Augustin (som ikke må forveksles med kirkefaderen på 300-tallet) som misjonær til England for å omvende sakserne. Med seg hadde han skrifter og bøker skrevet med uncial. (Augustin ble den første biskop av Canterbury og senere kanonisert.) I England og Irland kom de til fruktbar jord – øyfolkene utviklet sin egen versjon av uncialskriften, insulærskriften, som er kjent fra flere praktverk fra 600-tallet.
    Uncial som trykkskrift må regnes som en undergruppe under skripter eller håndskriftlignende trykkskrifter.
    Uncialsnitt som er tilgjengelige digitalt:
    American Uncial (Victor Hammer, 1939)
    Libra (Sjoerd Hendrik de Roos, 1938)
    Omnia (Karlgeorg Hoefer, 1990)
    Solemnis (Günter Gerhard Lange, 1953)
    {Uncial_Brown42.jpg}

    (view changes)
    2:18 am

More